Alle underkategoriene i denne kategorien skal bare brukes ved enkeltstående episoder. Hypomane eller maniske episoder hos personer som har hatt en eller flere tidligere affektive episoder (depressive, hypomane, maniske eller blandede), skal kodes som bipolare lidelser (F31.-).

Lidelse kjennetegnet ved vedvarende lett heving av stemningsleiet, økt energi og aktivitet, som regel en sterk opplevelse av velvære og fysisk og psykisk effektivitet. Økt omgjengelighet, pratsomhet, overdreven fortrolighet, økt seksuell energi og redusert søvnbehov er ofte til stede, men ikke i en slik grad at det fører til alvorlige vansker i arbeidet eller til sosial avvisning. Irritabilitet, innbilskhet og brautende atferd opptreden kan erstatte den mer vanlige euforiske utadvendthet. Forstyrrelsene i stemningsleie og atferd ledsages ikke av hallusinasjoner eller vrangforestillinger.

Stemningsleiet er hevet slik at det ikke harmonerer med pasientens situasjon, og kan variere fra bekymringsløs jovialitet til nesten ukontrollerbar oppstemthet. Oppstemtheten ledsages av økt energi som fører til overaktivitet, taleflom og nedsatt søvnbehov. Oppmerksomheten kan ikke holdes fast, og personen lar seg lett distrahere. Selvfølelsen er ofte økt, med grandiositet og overdreven selvtillit. Tap av normale sosiale hemninger kan føre til atferd som er lettsindig, dumdristig eller upassende og utypisk for personen.

I tillegg til det kliniske bildet beskrevet i F30.1, er vrangforestillinger (vanligvis grandiose) eller hallusinasjoner (vanligvis om stemmer som snakker direkte til pasienten) til stede, eller hevingen av stemningsleiet, den overdrevne motoriske aktiviteten og tankeflukten så ekstrem at personen er uforståelig eller utilgjengelig for vanlig kommunikasjon.

Lidelsen kjennetegnes av to eller flere episoder der pasientens stemningsleie og aktivitetsnivå er betydelig forstyrret. Forstyrrelsen består noen ganger i hevet stemningsleie (oppstemthet) og økt energi og aktivitet (hypomani og mani) og andre ganger i senket stemningsleie (nedstemthet) nedsatt energi og aktivitet (depresjon). Gjentatte episoder av bare hypomani eller mani skal klassifiseres som bipolar lidelse.

Pasienten er for tiden hypoman, og har tidligere hatt minst en annen affektiv episode (hypoman, manisk, depressiv eller blandet).

Pasienten er for tiden manisk, uten psykotiske symptomer (som i F30.1) og har hatt minst en annen affektiv episode (hypoman, manisk, depressiv eller blandet) tidligere.

Pasienten er for tiden manisk, med psykotiske symptomer (som i F30.2) og har hatt minst en annen affektiv episode (hypoman, manisk, depressiv eller blandet) tidligere.

Pasienten er for tiden deprimert, som i en depressiv episode av enten mild eller moderat alvorlighetsgrad (F32.0 eller F32.1), og har hatt minst én bekreftet hypoman, manisk eller blandet affektiv episode tidligere.

Pasienten er for tiden deprimert, som ved alvorlig depressiv episode uten psykotiske symptomer (F32.2), og har hatt minst én bekreftet hypoman, manisk eller blandet affektiv episode tidligere.

Pasienten er for tiden deprimert, som ved alvorlig depressiv episode med psykotiske symptomer (F32.3), og har hatt minst én bekreftet hypoman, manisk eller blandet affektiv episode tidligere.

Pasienten har hatt minst én bekreftet hypoman, manisk eller blandet affektiv episode tidligere, og viser for tiden enten en blanding eller en rask veksling av maniske og depressive symptomer.

Pasienten har hatt minst én bekreftet hypoman, manisk eller blandet affektiv episode tidligere og minst én annen affektiv episode (hypoman, manisk, depressiv eller blandet) i tillegg, men lider for tiden ikke av noen vesentlig affektiv lidelse, og har heller ikke gjort det på flere måneder. Perioder med bedring under forebyggende behandling skal kodes her.

Ved typisk milde, moderate eller alvorlige depressive episoder lider pasienten av senket stemningsleie (nedstemthet), redusert energi og aktivitetsnivå. Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon er nedsatt, og en uttalt trettbarhet og tretthet er vanlig selv etter den minste anstrengelse. Vanligvis blir søvnen forstyrret og appetitten redusert. Selvfølelsen og selvtilliten er nesten alltid svekket, og selv i den milde formen er forestillinger om skyld og verdiløshet ofte til stede. Det senkede stemningsleiet forandrer seg lite fra dag til dag, varierer ikke med omstendighetene og kan ledsages av såkalte »somatiske« (melankoliforme) symptomer, som tap av interesse og lystfølelser, oppvåkning om morgenen flere timer tidligere enn vanlig, depresjon som er tyngst om morgenen, uttalt psykomotorisk retardasjon, uro, appetittløshet, vekttap og tap av seksualdrift. Avhengig av symptomenes antall og alvorlighetsgrad, kan en depressiv episode spesifiseres som mild, moderat eller alvorlig.

To eller tre av symptomene nevnt under F32.- er vanligvis til stede. Pasienten er vanligvis bekymret over disse, men vil sannsynligvis være i stand til å fortsette med de fleste aktiviteter.

Fire eller flere av symptomene nevnt ovenfor er vanligvis til stede, og det er sannsynlig at pasienten har store problemer med å fortsette med ordinære aktiviteter.

Episode med depresjon der mange av symptomene nevnt ovenfor er markerte og plagsomme, vanligvis tap av selvaktelse og forestillinger om verdiløshet eller skyld. Selvmordstanker og -handlinger er utbredte, og somatiske symptomer er vanligvis til stede.

Episode med depresjon som beskrevet i F32.2, men med hallusinasjoner, vrangforestillinger, psykomotorisk retardasjon eller så alvorlig stupor at ordinære sosiale aktiviteter ikke kan utføres. Det kan oppstå livsfare som følge av risiko for selvmord, dehydrering eller manglende inntak av føde. Hallusinasjonene og vrangforestillingene kan være, eller ikke være, i samsvar med stemningsleiet.

Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder med depresjon som beskrevet for depressiv episode (F32.-), uten frittstående episoder med hevet stemningsleie og økt energi (mani) i sykehistorien. Kortvarige episoder med lett heving av stemningsleie og overaktivitet (hypomani) like etter en depressiv episode, noen ganger utløst av antidepressiv behandling, kan forekomme. De mer alvorlige formene for tilbakevendende depressiv lidelse (F33.2 og F33.3) har mye til felles med tidligere begreper som manisk-depressiv depresjon, melankoli, vital depresjon og endogen depresjon. Den første episoden kan opptre i alle aldre fra barndom til alderdom, debuten kan være akutt eller snikende og varigheten kan variere fra noen få uker til mange måneder. Risikoen for at en pasient med tilbakevendende depressiv lidelse skal få en episode med mani, forsvinner aldri helt, uansett hvor mange depressive episoder som er gjennomlevd. Hvis en slik episode skulle inntreffe, skal diagnosen forandres til bipolar affektiv lidelse (F31.-).

Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder av depresjon der den aktuelle episoden er mild, som i F32.0, ingen mani i sykehistorien.

Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder av depresjon der den aktuelle episoden er moderat, som i F32.1, og uten mani i sykehistorien.

Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder av depresjon der den aktuelle episoden er alvorlig uten psykotiske symptomer, som i F32.2, og uten mani i sykehistorien.

Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder av depresjon der den aktuelle episoden er alvorlig med psykotiske symptomer, som i F32.3, og ingen mani i sykehistorien.

Pasienten har tidligere hatt to eller flere episoder som beskrevet i F33.0-F33.3, men har vært uten depressive symptomer i flere måneder.

Vedvarende og vanligvis svingende stemningsforandringer der de fleste enkeltepisodene ikke er alvorlige nok til at det er rimelig å beskrive dem som hypomane eller milde depressive episoder. Siden de varer i mange år, av og til store deler av det voksne liv, medfører de betydelig lidelse og dysfunksjon. I noen tilfeller kan tilbakevendende eller enkeltstående maniske eller depressive episoder komme i tillegg til en vedvarende affektiv lidelse.

Vedvarende ustabilitet i stemningsleiet som medfører en rekke episoder av depresjon og lett heving av stemningsleiet, men der ingen av dem er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige til at diagnosen bipolar affektiv lidelse (F31.-) eller tilbakevendende depressiv lidelse (F33.-) kan forsvares. Denne lidelsen finnes ofte hos slektninger til pasienter med bipolar affektiv lidelse. Noen pasienter med cyklotymi kan med tiden utvikle bipolar affektiv lidelse.

Kronisk senket stemningsleie av flere års varighet, der enkeltepisodene ikke er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige til at diagnosen alvorlig, moderat eller mild tilbakevendende depressiv lidelse kan forsvares (F33.-).

Alle stemningslidelser som ikke kan klassifiseres i F30-F34, fordi de ikke er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige.