Generelt kjennetegnes de schizofrene lidelsene av fundamentale og karakteristiske endringer av tenkning og persepsjon, og av inadekvat eller avflatet affekt. Klar bevissthet og intellektuell kapasitet er vanligvis opprettholdt, selv om en viss kognitiv forstyrrelse kan utvikles over tid. De viktigste psykopatologiske fenomenene omfatter tankeekko, tankepåføring eller tanketyveri, tankekringkasting, vrangforestillinger når det gjelder persepsjon og kontroll, influens eller passivitetsbevissthet, hallusinatoriske stemmer som kommenterer eller diskuterer pasienten i tredje person, tankeforstyrrelser og negative symptomer.

Schizofrene lidelsers forløp kan være kontinuerlig eller episodisk med progredierende eller stabil defekt, eller det kan være en eller flere episoder med fullstendig eller delvis remisjon. Diagnosen schizofreni skal ikke stilles hvis det foreligger uttalte depressive eller maniske symptomer, unntatt der schizofrenisymptomene var tilstede før den affektive lidelsen. Diagnosen schizofreni skal heller ikke stilles ved åpenbar hjerneorganisk sykdom eller under intoksikasjon eller abstinens. Lignende lidelser som utvikler seg ved epilepsi eller annen hjerneorganisk sykdom skal klassifiseres under F06.2, og de som er fremkalt av psykoaktive stoffer under F10-F19 med felles fjerdetegn .5.

Paranoid schizofreni domineres av relativt stabile, vrangforestillinger (ofte paranoide), som vanligvis er ledsaget av hallusinasjoner, særlig for hørsel, og perseptuelle forstyrrelser. Forstyrrelser av affekt (evt i følelseslivet), vilje og tale, og katatone symptomer er enten fraværende eller lite fremtredende.

Schizofreni med fremtredende affektive forandringer, flytende og fragmenterte vrangforestillinger og hallusinasjoner, uansvarlig og uforutsigbar atferd og ofte aparte manerer. Stemningen er overflatisk og inadekvat, tankegangene uorganisert og talen usammenhengende. Det foreligger tilbøyelighet til sosial tilbaketrekking. Prognosen er vanligvis dårlig, som følge av rask utvikling av »negative« symptomer, som særlig følelsesavflatning og tap av viljestyrken. Vanligvis skal hebefreni bare diagnostiseres hos ungdom og unge voksne.

Kataton schizofreni preges av fremtredende motoriske forstyrrelser som kan veksle mellom ytterpunkter som hyperkinesi og stupor, eller automatisk lydighet og negativisme. Tvungne kroppsstillinger eller holdninger kan opprettholdes i lang tid. Episoder med voldsom uro kan være et fremtredende kjennetegn. De katatone fenomenene kan være ledsaget av en drømmelignende (oneiroid) tilstand med livlige sceniske hallusinasjoner.

Psykotiske lidelser som oppfyller de generelle diagnostiske kriteriene for schizofreni, men som ikke passer med noen av beskrivelsene under F20.0-F20.2, eller som frembyr symptomer på mer enn én av dem uten at et spesielt sett diagnostiske kriterier dominerer.

Depresjonsperiode som kan være langvarig, som oppstår etter en schizofren lidelse. Noen symptomer på schizofreni, enten »positive« eller »negative« må fortsatt være til stede, men dominerer ikke lenger det kliniske bildet. Disse depressive tilstandene ledsages av økt selvmordsrisiko. Hvis pasienten ikke lenger har symptomer på schizofreni, skal diagnosen være depressiv episode (F32.-). Hvis symptomene på schizofreni fortsatt er blomstrende og fremtredende, skal diagnosen være den undergruppen av schizofreni som passer (F20.0-F20.3).

Kronisk stadium i schizofreniutviklingen der det har vært en klar progresjon fra et tidlig stadium til et senere stadium, preget av langvarige, men ikke nødvendigvis irreversible, »negative« symptomer i form av psykomotorisk retardasjon, liten aktivitet, følelsesavflatning, passivitet og manglende initiativ, ordfattig eller innholdsfattig tale, dårlig non-verbal kommunikasjon gjennom ansiktsuttrykk, øyekontakt, stemmemodulering og kroppsholdning, dårlige sosiale ferdigheter og dårlig evne til å ta vare på seg selv.

Lidelse med en snikende og progressiv utvikling av rar atferd, manglende evne til å møte samfunnets krav og svekkelse av alle ferdigheter. De karakteristiske negative symptomene ved residual schizofreni, som følelsesavflatning og tap av viljestyrke, utvikler seg uten forutgående tydelige psykotiske symptomer.

Lidelse kjennetegnet av eksentrisk atferd og forstyrrelser i tanke- og følelsesliv, som ligner de man ser ved schizofreni, men uten klare eller typiske schizofrenisymptomer på noe tidspunkt. Symptomene kan omfatte følelseskulde eller upassende følelser, rar eller eksentrisk atferd, tilbøyelighet til sosial tilbaketrekning, paranoide eller bisarre idéer som ikke utvikler seg til klare vrangforestillinger, tvangspreget grubling, tankeforstyrrelser og sansemessige forstyrrelser, periodevis forbigående nærpsykotiske episoder med intense illusjoner, hørsels- eller andre hallusinasjoner og idéer på grensen av vrangforestillinger, som vanligvis inntreffer uten ytre provokasjon. Det er ingen klar debut, og utvikling og forløp er vanligvis som ved personlighetsforstyrrelser.

Omfatter ulike lidelser der vedvarende vrangforestillinger utgjør det eneste, eller det mest fremtredende kliniske trekk, og som ikke kan klassifiseres under organisk lidelse, schizofreni eller affektiv lidelse. Vrangforestillingslidelser som har vart mindre enn 2-3 måneder bør foreløpig klassifiseres under F23.-.

Lidelser der én eller flere vrangforestillinger ledsages av vedvarende hallusinatoriske stemmer eller av schizofrenisymptomer som ikke gir grunnlag for den diagnosen (F20.-).

Heterogen gruppe lidelser kjennetegnet av akutt innsettende psykotiske symptomer som vrangforestillinger, hallusinasjoner og sansebedrag, og med uttalte avvik fra vanlig atferd. Akutt innsettelse defineres her som en raskt økende utvikling av et klart patologisk klinisk bilde i løpet av to uker eller mindre. Det foreligger ingen holdepunkter for organiske årsaksfaktorer ved disse lidelsene. Rådvillhet og forvirring er ofte tilstede, men desorientering med hensyn til tid, sted og egen person er ikke tilstrekkelig vedvarende eller alvorlig til å rettferdiggjøre diagnosen organisk delirium (F05.-). Full helbredelse oppnås gjerne innen få måneder, og ofte i løpet av få uker eller dager. Hvis lidelsen vedvarer ut over 2-3 måneder, må diagnosen endres. Lidelsen kan i noen tilfeller være forbundet med akutte påkjenninger, vanligvis definert som belastende livshendelse, som har inntruffet en til to uker før lidelsens debut.

Akutt psykose med åpenbare hallusinasjoner, vrangforestillinger og sansebedrag som varierer betydelig fra dag til dag og ofte fra time til time. Følelsesmessig turbulens med intens forbigående følelse av lykke eller ekstase, angst og irritasjon, forekommer også ofte. Mangfoldet og skiftningene er typiske for det samlede kliniske bildet, og de psykotiske symptomene gir ikke grunnlag for diagnosen schizofreni (F20.-). Disse psykosene har ofte akutt debut, utvikler seg raskt over få dager, og symptomene forsvinner raskt og endelig. Hvis symptomene vedvarer, skal diagnosen endres til paranoid psykose (F22.-).

Psykotisk lidelse med det mangfoldige og skiftende kliniske bildet som beskrevet under F23.0. Til tross for mangfoldet er også noen typiske schizofrenisymptomer til stede det meste av tiden. Hvis symptomene på schizofreni vedvarer, skal diagnosen endres til schizofreni (F20.-).

Akutt psykotisk lidelse med relativt stabile psykotiske symptomer som gir grunnlag for diagnosen schizofreni, men som har vart mindre enn en måned. De mangfoldige symptomene nevnt under F23.0 er ikke til stede. Hvis symptomene på schizofreni vedvarer, skal diagnosen endres til schizofreni (F20.-).

Akutte psykotiske lidelser der relativt stabile vrangforestillinger eller hallusinasjoner dominerer det kliniske bildet, men ikke gir grunnlag for diagnosen schizofreni (F20.-). Hvis vrangforestillingene vedvarer, skal diagnosen endres til paranoid psykose (F22.-).

Alle andre spesifikke akutte psykotiske lidelser uten holdepunkter for organiske årsaksforhold og som ikke gir grunnlag for klassifikasjon under F23.0-F23.3.

Vrangforestillingslidelse som deles av to eller flere personer som er nært knyttet til hverandre følelsesmessig. Bare en av personene har en ekte psykotisk lidelse, men vrangforestillingene er indusert i de(n) andre og forsvinner vanligvis når personene atskilles.

Episodiske lidelser der symptomer på både affektive lidelser og schizofreni er fremtredende, men som ikke gir grunnlag for slike diagnoser. Andre tilstander der affektive symptomer kommer i tillegg til en eksisterende schizofreni, eller sameksisterer eller veksler med paraniode psykoser av andre typer, klassifiseres under F20-F22. Stemningsinkongruente vrangforestillinger ved en stemningslidelse gir ikke grunnlag for diagnosen schizoaffektiv lidelse.

Lidelse der symptomer både på schizofreni og mani er fremtredende, men ikke slik at sykdomsepisoden gir grunnlag for diagnosen schizofreni eller manisk episode. Diagnosen skal brukes for både enkeltstående og tilbakevendende lidelser der de fleste episodene er av schizoaffektiv, manisk type.

Lidelse der symptomer både på schizofreni og depresjon er fremtredende, men ikke slik at sykdomsepisoden gir grunnlag for diagnosen schizofreni eller depressiv episode. Denne diagnosen skal brukes for både enkeltstående og tilbakevendende lidelser der de fleste episodene er av schizoaffektiv, depressiv type.

Lidelser med vrangforestillinger eller hallusinasjoner som ikke gir grunnlag for diagnosen schizofreni (F20.-), paranoid psykose (F22.-), akutte og forbigående psykoser (F23.-), psykotiske former av manisk episode (F30.2) eller alvorlig depressiv episode (F32.3).